Malin NVCh

Lørdag 30. juni og søndag 1. juli deltok Malin og jeg på hhv NKK og NSK sine utstillinger i Trondheim og Malin fikk sine 2 nødvendige premieringer fra utstillingsringen for å kunne få sin fortjente tittel – Norsk Viltsporchampion :-)

Malin har alltid elsket å gå spor og arbeider med stor intensitet og fart. Dette er jo ikke så ideelt når det gjelder blodspor, for her skal sporingen skje i rolig tempo. Dermed ble prøvedebuten til frøkna satt på vent og jeg konsentrerte meg om å jobbe med fart og fokus. Våren 2011 følte jeg at hun hadde modnet mye og jeg tok sjansen på å melde henne på til Selbuprøven 25. juni. Målet var å gå til en premiering.

- Det er lenge siden jeg har vært så nervøs før start som da jeg gikk mot den første sløyfa med Malin; hun hadde ikke gått umerket spor før og aldri så langt som 600 m. Det var full fokus bak i sporlina, men litjmusa gjorde jobben sin og ble belønnet med en 1. premie av dommer Kristian Rolstad.

På KM i blodspor 13. august 2011 ble Malin nr 3. Kari Krogstad m/ Aipo vant og Anne Langerud m/ Poa ble nr 2.

Neste blodsporprøve ble STBK sitt Klubbmesterskap 13. august. Ukene før prøven hadde lemenbestanden økt drastisk og vi så for oss at det kom til å bli en i overkant spennende prøve. Malin gikk sporet sitt i vanlig intens stil, møtte en ilter liten krabat midt i sporet på fjerde strekket, men datt ikke mer ut enn at hun fullførte med glans – til dommer Arnstein Fribergs store fornøyelse. Resultatet ble 1. premie m/ HP og prøvens 3. beste hund :-)

Resultatet etter første konkurransesesong ble altså over all forventning, og vi manglet nå kun en førstepremie for å ha full pott på spordelen til viltsporchampionatet.

Jeg hadde håpet å få en tidlig start på sportreninga våren 2012 da jeg hadde satt opp hele 4 blodsporkurs i mai og starten av juni – 2 for STBK, 1 for Levanger hundeklubb og 1 for Retrieverklubben i Trondheim. I tillegg skulle jeg ha JAL-kurs sammen Monica Holthe første helga i juni. Jeg var med andre ord avhengig av å få komme tidlig i gang med sportreninga for å få Malin konkurranseklar til den først prøven jeg hadde peilet meg inn på – NRK sin prøve på Lundamo 17. juni. - Det vil si at jeg for første gang siden 1999 sto over NRK avd. Nord-Trøndelag sin prøve i Ogndalen, og det var litt vemodig, men den kolliderte med JAL-kurset.

Men våren skulle vise seg å bli ekstremt sen i år. Det kom stadig nytt påfyll med snø og det førte til at terrenget i høyden (dvs utmarka) ikke ble farbart før mot slutten av mai. Jeg måtte ty til skippertakmetoden og kjørte på med flere spor i uka – og følte at ting gikk litt ”over-stokk-og-stein”. Så da vi entret standplass for Retrieverklubbens prøve i marka opp mot Samsjøen hadde jeg ingen forventninger om at det skulle bli de helt store resultatene for meg og Malin. I tillegg var forholdene kinkige med strivind og lite ”fersk” vegetasjon.

Malin på sporet i kjent, intens stil. Foto: Anita Fløan

Kort fortalt – det ble ingen premie på oss. Men frøkna viste at hun hadde tæl og arbeidsmoral; sporstart og de første nesten 200 metrene lå på ei stor torvmyr med stri sidevind. Hun mistet sporet ved den siste merkesnora – ringet intenst i flere retninger og fant etter hvert noen punkter å gå på. Så drev hun av med vinden da vi hadde kommet i enden av myra – gikk på avdrifter og jobbet som en helt til vi ble stoppet av dommer Tor Næsje etter 24 minutter. Han mente hun hadde vært så ivrig og gjort så mye bra at han ville gi henne en sjanse – og det syns jeg var veldig hyggelig av han :-)

Jeg fikk med meg sporlegger og vi tok sporoppsøk nedenfor der Malin hadde mistet sporet. Resultatet ble at hun ”smalt på” sporet og gikk på skinner til sporslutt – og jeg var utrolig godt fornøyd med arbeidet, selvfølgelig. Sporet var for øvrig lagt med flaske i samme strie vind dagen før, så det kan nok forklare hvorfor hun hadde problemer med å finne nok blod å forholde seg til på den første, åpne strekninga.

Ei uke etter var det tid for Selbuprøven. Her fikk vi god temperatur og tilnærmet perfekte forhold. Malin gjorde virkelig jobben sin til matmors store tilfredshet - og ble belønnet med 1. premie m/ HP av dommer Magne Klokset :-)

Nå hadde vi altså 3 x 1. premie fra 3 forskjellige dommere, som er kravet for å få et NVCh (de 2 HP-ene teller ikke noe ekstra her). Men i tillegg må man altså ha to premieringer fra utstillingsringen, hvorav 1 må være tatt etter fylte 2 år – og begge må være minst God (gulsløyfe). Siden Malin er litt ujevn i småtennene foran har jeg vært forberedt på at hun kanskje ikke skulle få noen tittel, men siden resultatet på sporprøvene hadde blitt så bra meldte jeg henne på til NKK sin utstilling i Trondheim 31. juni og NSK sin spesial 1. juli, begge i Brukshundklassen siden hun jo har godkjent JAL.

På NKK ble det en del dommerbytte og cockerne endte opp med en dommer som ble sagt å være ekstremt opptatt av tenner….. Nå var nok løpet kjørt, men jeg kunne jo ta det som trening. Dermed var forventningene til resultat lik null da jeg stilte i ringen på Leangen travbane – men noen hadde nok drysset lykkepulver over oss denne gangen, for dommeren likte Malinken min så godt at han belønnet henne med Exelent! – Og matmor svevde! :-)

Vi feirer championatet med en æresrunde. Foto: Hilde Kolstad

Spanielklubben sin spesial på Brundalen søndag ble ”bare kos” – dommer Arne Foss ga henne VG og vi ble overrakt championatsløyfa og fikk løpe æresrunde med masse hyggelig respons fra publikum. – Og matmor svevde videre... :-D

En tittel foran navnet til hunden betyr vel strengt tatt ingen ting dersom man ikke skal ha det som kvalitetsstempel ift avl. Men jeg kan ikke nekte for at det er stas å kunne skrive NVCh Häljans Sydney Bristow på påmeldingsskjemaet når jeg i fremtiden skal melde henne på til prøver :-)

 

 

torsdag, desember 14, 2017